Hendelsesforløp
Onsdag 24. mars 2010 rundt klokken 13.15 begynte et sett med 16 jernbanevogner å rulle ukontrollert under skifting på Alnabru. Trafikkstyringssentralen valgte å lede vognsettet i retning Sjursøya, langs Loenga–Alnabrulinjen, en strekning på ca 8 kilometer, hvor det sporet av og rullet gjennom en bygning på terminalområdet ved Sjursøya.
Tre personer omkom i ulykken, mens fire personer ble skadet. Vognsettet på 16 vogner tilhørende CargoNet skal ha stått parkert på Alnabru godsterminal i påvente av bruk senere på dagen. Vognsettet rullet nedover fra Alnabru (ca. 90 moh.), langs Loenga–Alnabrulinjen og ned til Sjursøya havneterminal. På det meste skal vognsettet ha hatt en fart på 90–140 km i timen. Jernbaneverket (Togleder) prøvde å spore av toget ved hjelp av en sporsperre, uten å lykkes på grunn av den høye farten.
Ulykkesrapport
Den 3. mai 2010 ble den foreløpige ulykkesrapporten lagt frem av Statens havarikommisjon for transport (http://www.aibn.no/jernbane/rapporter/2004-10). Den slo fast at uklarheter mellom togpersonalet på Alnabru var en utløsende årsak. Det var en «uklarhet mellom skiftelederen og togekspeditøren» som fikk godsvognene til å rulle. Togekspeditøren skal ha løsnet bremsene på vognene i tro om at de var koblet til et skiftelokomotiv, noe de ikke var. Da det løpske toget først ble oppdaget, hadde det skiftet til spor A5, ett av to spor på Alnabru godsterminal som ikke har forbindelse til et såkalt «nødspor». Deretter var det ingen barrierer i nærheten som kunne stoppe ferden til det løpske vognsettet. Menneskelig svikt blir dermed ansett som hovedårsaken til ulykken. Vedkommende trafikkekspeditør fikk etter en politietterforskning en såkalt "påtaleunnlatelse".
I politiets pressemelding (se vedlegg) står følgende: "Den ansatte har handlet i tråd med interne rutiner, men i følge påtalemyndigheten er ikke dette tilstrekkelig".
Dette var en formulering mange fant vanskelig å akseptere. Er det slik at den enkelte tjenestemann/kvinne kan stilles rettslig til ansvar for en ulykke på tross av at alle forskrifter, interne regler, prosedyrer og instrukser var etterlevd?
Jernbaneverkets juridiske seksjon kom derfor med en juridisk vurdering (se vedlegg).
Svaret vi fikk sier at man som hovedregel ikke vil bli stilt personlig ansvarlig dersom man har fulgt alle regler til punkt og prikke. Når man tar et lite forbehold er det fordi det siktes mot de vanlige erstatningsregler som sier at alle er ansvarlige for sine handlinger. Dette er ikke noe nytt, og det gjelder ingen strengere regler for Jernbaneverkets ansatte enn for andre i samfunnet.
For å tydeligere forklare hva dette i praksis betyr skriver Juridisk seksjon følgende:
" Noen ganger kan aktsomhetsreglene tilsi at man må gjøre noe mer enn det som står "i boka". Et eksempel kan være der vi oppdager en farlig situasjon, for eksempel der vi ser noen krysse sporet eller på en annen måte skaper risiko. Da er vi nøldt til å gripe inn selv om det ligger utenfor våre arbeidsoppgaver og rutiner.Forsømmer man seg i slike situasjoner kan det resultere i et personlig ansvar, men man vil aldri kunne pållegges et ansvar for situasjoner man ikke kunne forutse eller gjøre noe med. (...) Ansatte i Jernbaneverket kan derfor føle seg trygge på at de ikke kan bli ansvarlige dersom de gjør jobben sin på en forsvarlig måte, og i henhold til vårt regelverk".
Oppsummert betyr dette at å utføre jobben på en forsvarlig måte, og i henhold til regelverk reduserer risikoen for å bli stilt personlig ansvarlig for en ulykke til lik null.
For de som utfører operativ trafikkavvikling er dette en betryggende avklaring å få på bordet.
Strafferettslig etterspill
Statsadvokaten i Oslo ila Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner og CargoNet en bot på sju millioner kroner. CargoNet vedtok ikke boten.